Norges Bank

Mål og virkemidler i pengepolitikken

Stortinget og regjeringen har satt målene for pengepolitikken gjennom lov og forskrift. Norges Banks rolle er å bidra til at målene blir nådd. Det viktigste virkemiddelet i pengepolitikken er styringsrenten.

Mål

Ifølge sentralbankloven og forskrift for pengepolitikken skal pengepolitikken opprettholde en stabil pengeverdi gjennom lav og stabil inflasjon.

Det operative målet Norges Bank sikter mot i rentesettingen, er en inflasjon som over tid er nær 2 prosent. Fordi det primære målet i pengepolitikken er lav og stabil inflasjon, sies det at pengepolitikken i Norge har et inflasjonsmål.

Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

Avveiinger

Når Norges Bank skal fastsette styringsrenten må hensynet til de ulike målene i pengepolitikken veies mot hverandre:

Pengepolitikken skal bringe inflasjonen til målet:

Styringsrenten settes med sikte på å stabilisere inflasjonen på målet på mellomlang sikt. Tidshorisonten avhenger av forstyrrelsene økonomien er utsatt for og hvordan de påvirker utsiktene for inflasjonen og produksjon og sysselsetting.

Pengepolitikken skal bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser:

Når forstyrrelser inntreffer, kan det oppstå en konflikt på kort sikt mellom å nå inflasjonsmålet og hensynet til høy og stabil produksjon og sysselsetting. Pengepolitikken skal gi en rimelig avveiing mellom disse hensynene. Så lenge det er tillit til at inflasjonen holder seg lav og stabil, kan pengepolitikken bidra til å jevne ut svingninger i produksjon og sysselsetting. En fleksibel inflasjonsstyring, der det legges tilstrekkelig vekt på realøkonomien, kan motvirke at lavkonjunkturer blir dype og langvarige. Det kan redusere faren for at arbeidsledigheten fester seg på et høyt nivå etter et økonomisk tilbakeslag. Pengepolitikken kan likevel ikke ha et hovedansvar for høy produksjon og sysselsetting.

Pengepolitikken kan i noen grad bidra til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser og derved redusere risikoen for kraftige tilbakeslag i økonomien frem i tid. Dersom det er tegn til at finansielle ubalanser bygger seg opp, kan hensynet til høy og stabil produksjon og sysselsetting i noen situasjoner tilsi at renten holdes noe høyere enn den ellers ville vært. Regulering og tilsyn av finansinstitusjoner er likevel de viktigste tiltakene mot forstyrrelser i det finansielle systemet.

I gjennomføringen av pengepolitikken tas det hensyn til usikkerhet om økonomiens virkemåte. Usikkerhet om virkningene av pengepolitikken taler normalt for å gå varsomt frem i rentesettingen. Det vil kunne redusere risikoen for at pengepolitikken får utilsiktede følger. Renten vil normalt endres gradvis for å kunne vurdere virkningene av renteendringer og annen ny informasjon om den økonomiske utviklingen.

I situasjoner der faren for særlig ugunstige utfall er betydelig, eller dersom det ikke lenger er tillit til at inflasjonen vil holde seg lav og stabil, kan det i noen tilfeller være riktig å reagere kraftigere i rentesettingen enn vanlig.

Virkemidler og gjennomføring

Det viktigste virkemiddelet i pengepolitikken er styringsrenten, som er renten på bankenes innskudd i Norges Bank opp til en beløpsgrense.

Styringsrenten fastsettes av Norges Banks hovedstyre. Normalt gjør hovedstyret vedtak om styringsrenten åtte ganger i året. Hovedstyremøtene hvor det treffes vedtak om styringsrenten kalles rentemøter.

For at nivået på styringsrenten skal reflekteres i nivået på andre markedsrenter styrer Norges Bank den samlede mengden av bankenes innskudd i Norges Bank slik at bankene er tjent med å låne penger seg imellom til en rente nær styringsrenten.

Rapportering

Norges Bank legger vekt på åpenhet i kommunikasjonen av pengepolitikken. Avveiingene som ligger til grunn for rentesettingen og protokollene fra hovedstyrets rentemøter offentliggjøres regelmessig.

I forbindelse med fire av rentemøtene publiserer Norges Bank en pengepolitisk rapport. Rapporten inneholder blant annet en vurdering av utsiktene for norsk økonomi og bankens prognose for styringsrenten (også kalt rentebanen). Analysene i rapporten danner grunnlag for hovedstyrets vurderinger og beslutninger om styringsrenten.

Rapporten publiseres i mars, juni, september og desember.

På rentemøter uten publisering av pengepolitisk rapport bygger hovedstyrets vurdering av pengepolitikken på et oppdatert bilde av den økonomiske utviklingen, men uten nye økonomiske anslag.

Banken rapporterer også om gjennomføringen av pengepolitikken i hovedstyrets årsberetning.

Publisert 29. juni 2006 14:01
Endret 2. mars 2018 11:40
Publisert 29. juni 2006 14:01
Endret 2. mars 2018 11:40