Deponering i gjeldshøve

  1. Hva er deponering i gjeldshøve?
    Etter Lov om deponering i gjeldshøve av 17. februar 1939 nr. 2, § 1 kan Norges Bank motta penger eller finansielle instrumenter til deponering når skyldneren ikke får gjort opp sin gjeld fordi fordringshaveren ikke kan eller vil ta imot beløpet, eller hvis beløpet er omtvistet mellom to eller flere kravshavere, og flere gjør krav på beløpet. Dersom vilkårene for deponering er oppfylt, vil deponering i Norges Bank ha frigivende virkning for skyldneren.

  2. Når kan deponering i gjeldshøve benyttes?
    Norges Bank får mange ulike typer deponeingshenvendelser, men de fleste av sakene gjelder:
    • Henvendelser fra eiendomsmeglere som ønsker å deponere midler som har stått en stund på meglerkonto fordi kjøper og selger ikke blir enige om oppgjør etter salg, eller fordi selgerne ikke blir enige om fordeling av salgssummen.
    • Henvendelser fra forsikringsselskaper som ønsker å deponere beløp i forbindelse med utbetaling knyttet til kollektiv livsforsikring fordi det ikke er klart hvem som er arving etter den avdøde eller arvingene bor på ukjent adresse.

  3. Hvordan går man frem for å opprette en deponeringskonto?
    Den som ønsker å deponere sender en anmodning om deponering til Norges Bank, enten til Norges Bank, PB 1179 Sentrum, 0107 Oslo eller via e-post central.bank@norges-bank.no.

    Anmodningen bør inneholde følgende informasjon:
    • Hvem som er deponent / skyldner
    • Navn og adresse på kravshaver(e) hvis mulig
    • Beløpets størrelse
    • Hva beløpet gjelder
    • Hva deponenten har foretatt seg for å forsøke å løse saken

    Norges Bank behandler deponeringsanmodninger fortløpende. Dersom det er grunnlag for deponering, vil deponenten få informasjon om kontonummer som beløpet kan betales inn til. Deponeringskonto vil bli opprettet ved mottak av beløpet og bekreftelse utstedt overfor deponenten.

    Det er den som deponerer som bærer risikoen for at lovens vilkår er oppfylt, slik at deponeringen gir befriende virkning for skyldneren. Deponeringskonto i Norges Bank er ikke rentebærende. Etter loven plikter deponenten å varsle kravshaverne når deponering er gjort.

  4. Hva skjer med pengene dersom ingen gjør krav på dem?
    Deponerte beløp blir stående på deponeringskonto inntil Norges Bank mottar anmodning om utbetaling. Kravshaver har rett til å be om utbetaling i 20 år etter deponeringsdagen. Dersom pengene ikke blir krevd i løpet av denne tiden, faller kravshavers rett til det deponerte beløpet bort, og deponenten kan innen ett år deretter kreve det deponerte beløpet tilbakebetalt til seg. Blir det ikke reist slikt krav, vil det deponerte beløpet gå inn i statskassen. Norges Bank vil normalt forsøke å tilskrive kravshaver og/eller deponent i forkant av at deponeringstiden går ut.
Publisert 5. februar 2018 15:40