Kort om systemet
Norges Bank styrer bankenes reserver med sikte på å holde de helt kortsiktige pengemarkedsrentene nær styringsrenten. Det gjøres ved ulike former for markedsoperasjoner, som innebærer at sentralbanken enten tilfører bankene reserver eller trekker reserver ut av banksystemet. Videre har systemet såkalte stående fasiliteter, som betyr at bankene kan låne reserver overnatten eller plassere overskuddsreserver overnatten i sentralbanken. Det finnes et regelverk for sikkerheter som angir hvilke typer verdipapirer sentralbanken krever som sikkerhet for å låne reserver til bankene. Norges Bank tilbyr også en intradagfasilitet, det vil si at bankene gjennom dagen kan låne reserver ubegrenset i sentralbanken mot sikkerhet.
Likviditetsstyringen i Norge er et kvotebasert system. I dette systemet sikter Norges Bank mot å holde den totale mengden reserver i banksystemet på et visst nivå. Videre får bankene forrentet kun en viss mengde reserver – en kvote – til styringsrenten. Innskudd utover kvoten forrentes til en lavere rente, reserverenten.
Se også Styring av bankenes reserver: Systemet i Norge
Utviklingen i bankenes reserver
Reservene i banksystemet bestemmes i første rekke av transaksjoner til og fra statens konto i Norges Bank. Når private aktører betaler skatter og avgifter til staten, eller når staten legger ut statspapirer, overføres reserver fra bankenes konto i sentralbanken til statens konto i sentralbanken. Dermed reduseres mengden reserver i banksystemet. Motsatt, når staten overfører penger til publikum (lønninger, trygder og ulike overføringer), og når statspapirer forfaller for utbetaling, overføreres reserver fra statens konto i sentralbanken til bankenes konto i sentralbanken. Dermed øker reservene i banksystemet. (1)
Andre faktorer som bestemmer bankenes reserver er beholdningen av sedler og mynt. Når bankene kjøper sedler og mynt fra sentralbanken, betaler de ved å trekke på innskuddene de har i sentralbanken. Dermed reduseres mengden reserver i banksystemet.
Den strukturelle likviditeten er det nivået bankenes reserver ville vært dersom Norges Bank verken hadde tilført reserver til banksystemet eller trukket reserver ut av banksystemet. Gitt nivået på den strukturelle likviditeten, må Norges Bank tilføre reserver til eller trekke reserver ut av banksystemet for å holde den totale mengden reserver på ønsket nivå.
Bankenes kvoter
Systemet for styring av bankenes reserver i Norge er et kvotebasert system. Dette har to elementer. For det første, Norges Bank sikter mot å holde den totale mengden reserver i banksystemet på et visst nivå. Dette nivået kan endres over tid. For det andre, de bankene som har tilgang til Norges Banks stående fasiliteter, får forrentet kun en viss mengde reserver – en kvote – til styringsrenten. Innskudd utover kvoten forrentes til en lavere rente, reserverenten. Kvotene baseres på følgende måte:
- Norges Bank fastsetter summen av alle kvotene (totalkvoten).
- Bankene deles inn i tre grupper basert på gruppeinndelingen i Norges Banks Oppgjørssystem (NBO).
- Samlet kvote for hver gruppe fastsettes i forhold til gruppens andel av banksystemets samlede forvaltningskapital
- Innen hver gruppe får alle bankene tildelt samme kvote.
- Oppgjørsbanker får en tilleggskvote bestemt av størrelsen på oppgjørsbanken i forhold til størrelsen på bankene den gjør oppgjør for (målt ved forvaltningskapitalen).
- Norges Bank vil normalt vurdere totalkvoten og fordelingen mellom bankene to ganger i året.
Se Kvoter i systemet for styring av bankenes reserver (Rundskriv nr 2 / 1. mars 2012) for fordelingen av totalkvoten mellom bankene og hvordan kvotene beregnes.
Vedtaket om nytt likviditetsstyringssystem
Fram til 3. oktober 2011 var likviditetsstyringen i Norge basert på et såkalt gulvsystem. Bankene fikk da forrentet alle innskudd i sentralbanken til Norges Banks styringsrente, foliorenten. I dette systemet danner foliorenten et gulv for de kortsiktige rentene i pengemarkedet. Under finanskrisen i 2008-09 var tilførsel av reserver (likviditet) til bankene et viktig virkemiddel fra sentralbankenes side. I flere land medførte det i praksis en endring av systemene for styring av bankenes reserver. En evaluering av systemet i Norge avdekket en del svakheter.
Norges Banks hovedstyre vedtok derfor i desember 2010 en endring i ”Forskrift om bankers adgang til lån og innskudd i Norges Bank mv.” for å endre systemet for styring av bankenes reserver. I det nye systemet får bankene forrentet kun en viss mengde innskudd i sentralbanken – en kvote - til styringsrenten. Innskudd utover kvoten forrentes til en lavere rente, reserverenten. Hensikten er å fremme aktiviteten i interbankmarkedet slik at bankene i større grad omfordeler reserver seg mellom og redusere bankenes etterspørsel etter reserver.
For nærmere drøfting av bakgrunnen for systemet, se Bakgrunnen for systemet for styring av bankenes reserver i Norge.
Brev og høringsnotat ble sendt til Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) med sikte på å endre systemet for styring av bankenes låne- og innskuddsordninger i Norges Bank.
Norges Bank sendte også brev til FNO der banken oppfordrer FNO til å ta initiativ til å etablere et mer åpent og tilgjengelig system for bankenes beregning av pengemarkedsrentene i den såkalte NIBOR-kvoteringen. NIBOR-kvoteringen bør etter Norges Banks syn følge internasjonal praksis med et formalisert og offentlig kjent regelverk.
Til høringsnotatet av 6. oktober 2010 har det kommet høringssvar fra Finansnæringenes Hovedorganisasjon (FNO), DnB NOR, Sparebanken Vest, Haugesund Sparebank og høringssvar fra Swedbank til FNO med kopi Norges Bank.
Litteratur
Fotnoter
1) For flere detaljer, se A. Fidjestøl (2007) ”Sentralbankens likviditetspolitikk i en oljeøkonomi”, Penger og Kreditt 3/2007.