FAQ - Sedler og mynter

Hvor mange sedler og mynter er i omløp?
Utviklingen i omløpet for sedler og mynter finner du under "Statistikk over sedler og mynter" (Tabell 1,2 og 3). Omløpet varierer gjennom året og er vanligvis høyest ved årsslutt.
Bruker vi like mye sedler og mynter nå som vi også har elektronisk betalingsformidling?
Verdien av sedler og mynter i omløp utgjør en stadig mindre andel av verdien av betalingsmidler disponert av publikum (M1). Statistisk sentralbyrå utarbeider en månedlig oversikt over pengemengden.
Hvilken seddel er den vanligste?
Oversikt over hvilken seddel som er den vanligste finnes under "Statistikk over sedler og mynter" (Tabell 3). Tabellen viser utviklingen i antall stk for den enkelte seddelvalør de fem siste år (millioner stk).
Har gamle sedler og mynter samlerverdi?
Enkelte sedler og mynter kan ha en samlerverdi som er høyere enn pålydende verdi. Mynthandlere kan svare på spørsmål om samlerverdi, og det finnes flere kataloger med oversikt over slike objekter. Det Norske Myntverket har en liste med lenker til mynthandlere og numismatiske organisasjoner og foreninger.
Kan jeg betale med gamle sedler og mynter?
I "Lov om Norges Bank og pengevesenet", Sentralbanklovens § 15, gis det regler for tilbaketrekking av gyldige sedler og mynter. Her heter det at banken ved forskrift kan sette sedler av bestemt utgave og pålydende eller bestemt myntsort ut av omløp. Sedler og mynter som er satt ut av omløp, opphører å være tvungent betalingsmiddel ett år etter kunngjøringen, og banken har plikt til å innløse dem innen ti år etter fristens utløp. Denne bestemmelsen innebærer at en seddel og en mynt som trekkes tilbake, vil være et tvungent betalingsmiddel ett år etter kunngjøringen. I ytterligere ti år vil seddelen og mynten beholde sin verdi, men da vil det være opp til mottakeren om betalingen kan gjennomføres med tilbaketrukne penger.

Forskriften om tilbaketrekning kunngjøres i Norsk Lovtidend og i dagspressen. Når ti-årsfristen utløper vil publikum bli minnet om det i dagspressen igjen. Se også 50-øringen fjernet fra 1. mai 2012.
Hva gjør jeg når jeg har sedler og mynter som er ugyldige?
Når en seddel eller en mynt blir erstattet med nye utgaver, vil den gamle valøren være tvungent betalingsmiddel i ett år fra kunngjøringen. Deretter kan den gamle valøren veksles inn i Norges Bank i ytterligere ti år. Dersom det er mer enn 11 år (1 + 10) siden tilbaketrekkingen ble kunngjort, har Norges Bank ikke lenger plikt til å innløse de aktuelle sedlene og myntene. Etter søknad kan innveksling i spesielle tilfeller likevel skje.
Kan minnemynter brukes til å betale med?
Norges Bank utgir jubileums- eller minnemynter i henhold til sentralbanklovens § 16. Disse myntene er tvungent betalingsmiddel og kan derfor brukes til å betale med. Slike minnemynter blir som regel laget i edelt metall, som gull- og sølvmynter, og utgivelsen er begrenset til markering av store nasjonale begivenheter. De er primært samleobjekter knyttet til disse begivenhetene, og brukes lite som betalingsmidler. Dette har også sammenheng med at de som samleobjekter som regel omsettes til en høyere pris enn pålydende. Disse myntene kan for øvrig ikke benyttes i automater.

De senere år har også Norges Bank ved noen anledninger gitt enkelte av sirkulasjonsmyntene et spesielt preg, for å markere spesielle nasjonale begivenheter. Disse har identiske tekniske spesifikasjoner og den samme pålydende verdi som den tilsvarende ordinære sirkulasjonsmynten, mens preget er forskjellig på revers eller på begge sider. Disse minnemyntene brukes som betalingsmiddel parallelt med de ordinære sirkulasjonsmyntene. De kan også benyttes i automater på linje med de ordinære myntene.
Hvem bestemmer hvordan sedlene og myntene skal se ut?
I "Lov om Norges Bank og pengevesenet" (Sentralbankloven) gis sentralbanken enerett på å utstede sedler og mynter. I dette ligger at sentralbanken bestemmer hvordan sedlene og myntene skal se ut.

Utvikling av sedler og mynter er en utfordrende oppgave. Sedler og mynter må ha en bruker- og behandlingsvennlighet som tilfredsstiller alle brukergruppers krav til et sikkert og effektivt betalingsmiddel. I tillegg er sedler og mynter et symbol for landets historie og kultur. For å ivareta den kunstneriske utformingen og sikre korrekt bruk av portretter, riksregalier, riksvåpen og andre nasjonale eller kongelige symboler har banken opprettet rådgivende komiteer i dette arbeidet.
Hva menes med "tvungent betalingsmiddel"?
Landets sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel og kan brukes i alle betalinger som gjøres opp på stedet. Både betaler og betalingsmottaker har rett til å kreve oppgjør i sedler og mynter. Sentralbankloven gir likevel en begrensning : "Ingen er pliktig til i en betaling å ta i mot mer enn femogtyve mynter av hver enhet."

Finansavtaleloven angir i § 38 hvilke regler som gjelder for oppgjørsmåten mellom betaler og betalingsmottaker. Utgangspunktet er at betaler og betalingsmottaker kan avtale andre måter å gjøre opp på, for eksempel ved bruk av kontopenger. Betalingsmottaker kan videre anvise bestemt oppgjørsmåte, for eksempel bruke bank eller post som medhjelper, dersom dette ikke medfører vesentlig merutgift eller andre ulemper for betaleren.

Dette tilsvarer gjeldsbrevlovens bestemmelse i § 3, som innebærer at betalingsmottaker for eksempel kan kreve at oppgjøret som hovedregel gjennomføres ved kreditering av hans konto dersom dette ikke er en vesentlig ulempe for betaler. Et slikt krav vil ikke hindre betaler fra å bruke tvungne betalingsmidler, da oppgjør ved hjelp av giro kan skje ved kontant innbetaling til bank eller post. Hva som menes med vesentlig merutgift eller ulempe må vurderes konkret. I finansavtalelovens forarbeider uttales det at betalingsmottaker ikke kan kreve at betaler gjør opp med bankkort eller ved hjelp av andre kort.

Finansavtaleloven gjør et unntak for forbrukere, som alltid kan kreve å få betale med tvungne betalingsmidler på betalingsmottakerens forretningssted, se § 38 (3). Med forbruker menes en fysisk person når den varen eller tjenesten som det gjøres opp for i hovedsak ikke skal brukes i næringsvirksomhet.

Det kan være situasjoner hvor betalingsmottaker har et reelt behov for oppgjør med annet enn kontanter, dersom forbrukeren skal få kjøpt en vare. Dette kan for eksempel gjelde ved salg av bensin fra bensinstasjoner når stasjonen ikke er betjent. Det antas at finansavtaleloven ikke kan tvinge bensinstasjoner til å være betjent gjennom natten.

Ytterligere spørsmål om tolkningen av finansavtaleloven rettes til Justisdepartementet.
Hvorfor endres utseende på sedler og mynter?
Med "Loven om pengevesenet" av 17. april 1875 ble speciedalersedlene erstattet av våre første kronesedler. Oscar II-sedlene innledet rekken av moderne norske sedler, for første og eneste gang med kongens portrett på forsiden. Etter den tid er det utgitt flere seddelutgaver. I dag bruker vi seddelutgave VII. Endringene gjøres for at sedlene skal være effektive for brukerne. Det er viktig å sikre sedlene best mulig mot forfalskning slik at publikum kan ha tillit til sedlene de bruker. Sedlene må også utformes slik at de kan brukes som betaling på automater og hentes ut fra minibankautomater.

Tidligere måtte en pengefalskner ha tilgang til produksjonsutstyr og ha faglige kunnskaper for å lage gode etterligninger av sedler. Den teknologiske utviklingen har ført til at dagens forfalskninger kan gjøres på reproduksjonsutstyr som er tilgjengelig mange steder. Derfor er det viktig å være i forkant av utviklingen og utforme sedlene slik at brukerne lett kan se at de er ekte. Den teknologiske utviklingen kan føre til behov for hyppigere endringer enn det som var nødvendig tidligere.

Myntrekken som kom i forbindelse med innføringen av kronen som den norske pengeenhet i 1875, besto helt fram til 1990 årene da vi fikk en ny myntrekke. Endringene som ble gjort med den gamle myntrekken, var justeringer i forhold til det behov som var i den kontante betalingsformidlingen. 10- og 5-kronesedlene ble omgjort til mynt, og de minste valørene fra 1 øre opp til og med 25 øre ble tatt bort som myntenhet. Den nye myntrekken ble introdusert i årene fra 1994 til 1998.

Myntrekken ble endret for å bli bedre tilpasset automatbruk og for at myntene skulle ble lettere i vekt. Den nye myntrekken er 25% lettere i vekt enn den forrige og vesentlig mer praktisk i bruk.
Enkelte år vil sentralbanken gi ut spesialvarianter av 20-kronemynten. Slike spesialvarianter gis ut for å markere viktige nasjonale begivenheter. De er ordinære sirkulasjonsmynter som kan brukes parallelt med de 20-kronemynter som har ordinært preg. Det er også vanlig at publikum tar vare på slike spesialmynter som et minne.

Sentralbanken har også adgang til å gi ut minne- og jubileumsmynter, med hjemmel i sentralbanklovens § 16. Disse myntene blir ofte laget i edelt metall og er ikke beregnet å være en ordinær sirkulasjonsmynt. De har likevel en pålydende verdi og er et tvungent betalingsmiddel. De kan selges for en høyere pris enn pålydende og Finansdepartementet bestemmer hvordan overskuddet av salg av slike minnemynter skal brukes.
Hvor produseres sedler og mynter?
Norske sedler ble fram til juni 2007 produsert i Norges Banks Seddeltrykkeri i Oslo. Seddeltrykkeriet ble avviklet i juni 2007 etter vedtak i hovedstyret i 2002. Fra 2008 vil norske sedler bli levert fra kommersielle sikkerhetstrykkerier i Frankrike og England.
Norske mynter, sirkulasjonsmynter og minnemynter blir produsert ved Det Norske Myntverket på Kongsberg.
Hvordan får jeg kjøpt ubrukte sedler og mynter?
Norges Bank er bankenes bank og har ikke tjenester for å betjene publikum. Tjenester som publikum etterspør utføres av bankene. Privatpersoner og bedrifter henter sedler og mynter i bankene og leverer også inn sine overskuddsbeholdninger der. Bankene leverer inn sine overskuddsbeholdninger i Norges Bank og henter ut det de trenger for å dekke kundenes behov. Nye sedler og mynter produseres etter de behov som oppstår, i første rekke for å erstatte sedler og mynter som er tatt ut av sirkulasjon. Deretter vil behovet for ny produksjon bli justert i forhold til samfunnets bruk av kontanter som betalingsmiddel.

Du kan kan henvende deg til din bankforbindelse eller en mynthandler dersom du ønsker å kjøpe spesielle kvaliteter av sedler og mynter, for eksempel ubrukte.

Enkelte banker og mynthandlere selger også spesialprodukter som myntsett og lignende.
Hva gjør jeg hvis jeg har en falsk seddel?
Hvis du har tatt imot en falsk seddel som betaling, har du tapt den summen. Du må ikke bruke en falsk seddel som betalingsmiddel. Da risikerer du å få fengselsstraff.

Hvis du har en falsk seddel, bør du melde fra til politiet. Når vi oppdager falske sedler i vår seddelbehandling, leverer vi dem til politiet slik at de kan foreta etterforskning. Politiet får innlevert falske sedler som oppdages over hele landet for å se om det er sammenheng i de enkelte sakene.
Hvordan ser jeg at en seddel er ekte?
Det er viktig at du lærer deg å skille en falsk seddel fra en ekte. De viktigste ekthetskriteriene ser du ved å holde seddelen opp mot lyset. Da ser du vannmerke og sikkerhetstråden som er i alle de sedlene som er i vanlig bruk i dag. På sedler av valørene 1000, 500, 200 og 100 kroner vil du også se en bred metallisert stripe til høyre for portrettet. Ved å vippe på seddelen, vil ulike deler av motivet på stripen skinne og endre farge, selv ved dårlige lysforhold. På baksiden av sedlene er det trykket en stripe med iriscerende farge som endres med lysets innfallsvinkel. I 2002 ble det sendt ut en brosjyre fra Norges Bank til alle husstander som beskriver hvordan du kan sjekke at sedler er ekte. I tillegg finner du informasjon om ekthetskriterier på internett-sidene våre.
Hva skjer med slitte eller ødelagte sedler?
Det hører med til Norges Banks utstederansvar å produsere nye sedler for å erstatte sedler som blir slitt eller skadet. De slitte sedlene blir levert inn til Norges Bank fra bankene, og sedler som skal erstatte dem blir utlevert fra Norges Bank til bankene. De slitte sedlene blir destruert etter at de er levert til Norges Bank, og det er kontrollert at de er ekte.
Hva gjør jeg med en ødelagt/defekt seddel?
Norges Bank har følgende regler for innveksling av ødelagte/defekte sedler:
-Minst 55% av seddelen i behold gir full erstatning
-50 - 55% av seddelen i behold gir halv erstatning
-Under 50% av seddelen i behold gir ingen erstatning.

Innløsning av en ødelagt seddel som består av flere deler, skal bare skje dersom delene påviselig stammer fra samme seddel. Seddelnummeret har ingen betydning i denne forbindelse, det er størrelsen på den ødelagte seddelen som betinger erstatning. I tvilstilfeller sendes defekte sedler til Norges Bank som en erstatningssak med en kort saksopplysning og med et kontonummer slik at vi eventuelt kan godskrive kontoen din for verdien.

Utskrift