Ord og uttrykk

Forklaring på ord, uttrykk og begreper som er brukt i våre publikasjoner og på våre internettsider.

Aksje
Eierandel i aksjeselskap.
Aksjeindekser
En aksjeindeks angir den gjennomsnittlige avkastningen for de aksjer som inngår i indeksen. 
Aktiv forvaltning
Forvalterne velger selv verdipapirer som man på basis av egne analyser og vurderinger gir best avkastning. Motstykket til aktiv forvaltning er passiv forvaltning, det vil si at forvalterne kun har som mål å oppnå den samme avkastningen som på nærmere angitte indekser av aksjer eller obligasjoner.
Aktivaklasser
Ulike typer verdipapirer, som for eksempel aksjer og obligasjoner.
Arbitrasje
Samtidig kjøp og salg av like eller svært like aktivum, med sikte på å tjene penger på prisforskjellen mellom dem. For eksempel kan aksjer i samme selskap omsettes til litt ulike priser på to børser. Dersom prisforskjellen er stor nok til å dekke transaksjonskostnadene, vil det lønne seg å kjøpe papiret på den billigste børsen og selge det på den dyreste.
Avregning (i betalingssystemet)
Flere transaksjoner regnes mot hverandre, og for hver bank beregnes en nettoposisjon. Motregning mellom mange banker kalles en multilateral avregning. Motregning mellom to banker kalles en bilateral avregning.
Bankenes kvoter
Hver enkelt bank har en kvote for hvor mye den kan ha innestående på foliokonto fra en dag til den neste i Norges Bank. Innskudd utover kvoten forrentes til reserverenten. Kvotene varierer med bankenes klassifisering i Norges Banks Oppgjørssystem. For mer informasjon om bakenes kvoter, se Likviditetsstyringssystemet.
Bankoppgjør
Oppgjør av fordringsforhold mellom banker. Slike fordringsforhold kan oppstå gjennom bankenes rolle som betalingsformidlere eller som følge av bankenes egne disposisjoner. Oppgjørene skjer ved bokføring på bankenes konto i en oppgjørsbank. Sentralbanker er oppgjørsbanker på øverste nivå, men det finnes og private oppgjørsbanker. Se bruttooppgjør, nettooppgjør og NBO.
Basel II
Kapitaldekningsregler som ble gjort gjeldende i EØS-området fra 2007. Basel II er en global standard som tar hensyn til ulike former for risiko. Basel II har tre pilarer: Pilar I er beregning av minstekrav til ansvarlig kapital, pilar II gjelder bankenes vurdering av eget kapitalbehov kalt ICAAP, mens pilar III omfatter offentliggjøring av finansiell informasjon.
Basel III
Nye kapital- og likviditetsstandarder for banknæringen som Baselkomiteen la fram 16. desember 2010. Hovedtrekkene i Basel III er skjerpede minstekrav til kjernekapital, krav om kapitalbuffere, minstekrav til "leverage ratio" (uvektet kjernekapital) og kvantitative likviditetskrav. Kravene i Basel III skal innføres gradvis i perioden 2013-2019.
Basispengemengden (M0)
Summen av bankenes og pengeholdendes sektors (publikum og andre finansielle foretak enn banker og statlige låneinstitutter) beholdning av norske sedler og mynter i omløp samt deres innskudd i Norges Bank. Se også pengemengden.
Basispunkt
Et basispunkt er ett hundredels prosentpoeng. Måleenheten brukes særlig til å angi kostnader og avkastningsforskjeller i kapitalforvaltning.
Betalingsinstrumenter
Betalingsinstrumenter blir brukt for å få tilgang til betalingsmidler. Kontanter er betalingsinstrumenter og betalingsmidler.
Betalingsmidler
Penger i form av kontanter eller kontopenger.
Betalingssystem
Betalingssystem er i norsk lov definert som ”systemer for overføring av midler med formelle og standardiserte ordninger og felles regler for behandling, avregning eller oppgjør av betalingstransaksjoner. I et betalingssystem inngår interbanksystem eller systemer for betalingstjenester. Med interbanksystemer menes systemer for avregning, oppgjør eller overføring av penger mellom kredittinstitusjoner. Systemer for betalingstjenester er systemer basert på standardvilkår for overføring av penger fra eller mellom kundekonti i banker eller finansieringsforetak når overføringene bygger på bruk av betalingskort, tallkoder eller annen form for selvstendig brukerlegitimasjon utstedt til en ubestemt krets".
Bruttooppgjør
Oppgjør av enkelttransaksjon i oppgjørsbank. Når dette skjer i realtid, blir systemet kalt et RTGS-system (Real Time Gross Settlement System). Se RTGS, nettooppgjør og bankoppgjør.
Bufferkapital
Et nøkkeltall som benyttes til å beskrive den risikobærende evnen til livsforsikringsselskaper. Lav bufferkapital innebærer liten risikobærende evne. Bufferkapitalen er definert som: Ansvarlig kapital utover 8 prosent av beregningsgrunnlaget + tilleggsavsetninger + kursreguleringsfond.
CLS (Continuous Linked Settlement)
Continuous Linked Settlement - internasjonalt oppgjørssystem som sikrer samtidig overlevering av kjøpt og solgt valuta i handel mellom banker. Oppgjøret skjer i CLS Bank og det gjøres opp handler i 17 valutaer (blant annet norske kroner). Det viktigste målet med CLS er å eliminere kredittrisikoen knyttet til bankenes handel med valuta. Likviditeten i systemet blir overført fra og blir utbetalt til bankenes konti i sentralbanker.
Credit Default Swap (CDS)
Kredittderivat der selger forplikter seg til å betale et bestemt beløp til kjøper ved en eventuell kreditthendelse. Mot å påta seg denne forpliktelsen mottar selgeren de periodiske betalingene fratrukket den risikofrie renta slik at nettoen blir kredittpremien til de underliggende obligasjonene. Kreditthendelsene kan være mislighold, konkurs eller restrukturering.
D-lånsrenten
Rente på overnattenlån i Norges Bank.
Deflasjon
Vedvarende fall i det generelle prisnivået (se også inflasjon).
Den langsiktige porteføljen
En portefølje i valutareservene som i likhet med pengemarkedsporteføljen skal være tilgjengelig for intervensjoner i valutamarkedet, men som skal investeres ut fra mer langsiktige hensyn.
Depotinstitusjon
Vanligvis en bank. En depotinstitusjon sikrer at den enkelte kundes verdipapirer er riktig registrert og "oppbevart" i verdipapirsentralene der papirene er utstedt. Et depot har viktige funksjoner ved oppgjør av verdipapirhandler og yter også regnskapstjenester. Det kan videre avtales tilleggstjenester, som overvåking av eksterne forvaltere og utlån av verdipapirer.
Derivat
En finansiell kontrakt hvor verdien avhenger av verdien til en underliggende variabel på et fremtidig tidspunkt. Derivater med priser på finansielle aktiva, råvarer som underliggende variabel er definert som finansielle instrumenter i verdipapirhandelloven. Opsjoner og terminkontrakter er eksempler på derivater.
Durasjon
Renteinstrumenter har en pålydende verdi som tilbakebetales til kjøperen ved forfall. De fleste obligasjoner har også rentekuponger som vanligvis betales til kjøperen på faste tidspunkter gjennom løpetiden. Til sammen utgjør dette instrumentets kontantstrømmer til kjøperen. Durasjon er den gjennomsnittlige tid det tar før disse kontantstrømmene mottas. Kontantstrømmene veies med størrelsen, slik at tilbakebetalingstidspunktet for pålydende verdi vanligvis får størst vekt. Det betyr at durasjonen kan betraktes som en korrigert løpetid for instrumentet. Dersom kupongbetalingene er høye, vil durasjonen kunne være betydelig mindre enn løpetiden. Durasjonen er aldri lengre enn løpetiden, og rentekuponger gjør at den vanligvis er kortere. Noen obligasjoner har ikke kuponger; da er durasjonen lik løpetiden. Durasjonen er også et mål for hvor følsom prisen på instrumentet er for renteendringer. Såkalt modifisert durasjon er en god tilnærming til hvor mange prosent prisen reduseres med dersom renten øker med ett prosentpoeng. Høy eller lang durasjon betyr at prisen er svært følsom for renteendringer.
Effektiv rente
Avkastningen (gjort om til årlig rente) man vil oppnå ved å investere i et rentepapir til dagens kurs og sitte på det til forfall. Kalles også yield.
Effektiv nominell valutakurs
Verdien av innenlandsk valuta målt mot et gjennomsnitt av andre lands valutakurser der handelsandeler brukes som vekter (se konkurransekursindeks og importveid effektiv kronekurs).
Effektiv reell valutakurs (effektiv realvalutakurs)
Nominell effektiv valutakurs deflatert med relativ innenlandsk og utenlandsk pris- eller kostnadsutvikling.
E-lån
Usikrede lån Norges Bank tildeler for å sikre gjennomføringen av særskilte betalingsoppgjør. E-lån skal betales tilbake samme dag som de blir innvilget.
Emisjon (av statslån)
Norges Bank forestår utleggelse av statslån (statsobligasjoner og statskasseveksler) på vegne av Finansdepartementet (offentlig emisjon). Emisjonen foregår som auksjon.
Fastrenteobligasjon
Obligasjon som gir samme nominelle rente i hele løpetiden.
Finansielle instrumenter
Omfatter etter verdipapirhandelloven omsettelige verdipapirer som aksjer, grunnfondsbevis, obligasjoner og sertifikater. I tillegg kommer blant annet verdipapirfondsandeler, pengemarkedsinstrumenter og derivater med verdipapirer eller varer som underliggende.
Finansieringsforetak
Samlebetegnelse for finansieringsselskaper og kredittforetak.
Finansieringsselskap
Selskap som har konsesjon til å drive finansieringsvirksomhet, men som ikke er bank, forsikringsselskap eller låneformidlingsforetak. Virksomhetsområder er for eksempel leasing, kundefordringer (factoring) og kredittkortutlån. I motsetning til kredittforetak er finansieringsselskap ikke obligasjonsutstedende.
Finansinstitusjoner
Selskap, foretak eller annen institusjon som driver finansieringsvirksomhet, med unntak av offentlige kredittinstitusjoner og fond, verdipapirfond, verdipapirforetak m.m. Finansinstitusjon brukes som samlebetegnelse for banker, finansieringsforetak og forsikringsselskaper.
FINSE (FINansielle SEktorregnskaper)
Norges Banks database for kvartalsvise finansielle sektorregnskaper for institusjonelle sektorer. Basen inneholder statistikk over; i) beholdninger av fordringer og gjeld, ii) endringer i beholdningene fordelt på transaksjoner og omvurderinger (sistnevnte i hovedsak som følge av kurssvingninger i verdipapir- og valutamarkedene).
F-innskudd
Norges Bank reduserer mengden reserver i banksystemet ved å gi bankene F-innskudd. Løpetiden på F-innskudd bestemmes av Norges Bank og varierer avhengig av likviditetssituasjonen i banksystemet. Renten fastsettes normalt ved flerprisauksjon. Bankene legger inn bud på ønsket beløp og rente. Ved tildeling bestemmer Norges Bank samlet beløp. Budene rangeres fra laveste til høyeste rente. Budene som ligger innenfor samlet beløp, vil bli tildelt med det beløp og den rente som ble budt.
Finstyrende operasjoner
Markedsoperasjoner sent på dagen etter at siste oppgjør er gått i Norges Banks oppgjørssystem (NBO).
Flerprisauksjon
En auksjon hvor alle budgivere som får tildeling i auksjonen, betaler den pris/renten de har budt. Flerprisauksjon (”multiprice auction”) benevnes også som ordinær auksjon eller amerikansk auksjon.
Float
Floatperiode: Perioden fra det tidspunkt betalers konto belastes et beløp til det tidspunktet mottakers konto godskrives det samme beløp. Floatinntekt: Avkastningen den betalingsformidlende institusjon har av floatbeløpet i floatperioden. I Norge er tillatt floatperiode null ved kontooverføringer mellom banker.
F-lån
F-lån er det instrumentet som primært blir brukt for å tilføre reserver til banksystemet. F-lån er lån mot sikkerhet i verdipapirer til fast rente og gitt løpetid. Løpetiden på F-lån varierer og avhenger av likviditetssituasjonen i banksystemet. Rentene på F-lån fastsettes normalt ved flerprisauksjon. Bankene legger inn bud på ønsket beløp og rente. Ved tildeling bestemmer Norges Bank samlet beløp. Budene rangeres fra høyeste til laveste rente. Budene som ligger innenfor samlet beløp, vil bli tildelt med det beløp og den rente som ble budt.
FMI (Finansmarkedsinfrastruktur eller Financial Markets Infrastructure)
FMI er en samlebetegnelse på institusjoner innen finansmarkedsinfrastrukturen som interbanksystemer, verdipapiroppgjørssystemer, sentrale motparter, verdipapirregistre, datavarehus m.v.
Foliorenten
Se Styringsrenten og Reserverenten
Forsinkelsesrenten (morarenten)
Forsinkelsesrenteloven bestemmer at rentesatsen for forsinkelsesrenten skal fastsettes hvert halvår, med virkning fra 1. januar og fra 1. juli. Myndigheten til å fastsette forsinkelsesrenten er lagt til Finansdepartementet. Satsen skal være Norges Banks styringsrente, tillagt minst 7 prosentpoeng. Norge følger med dette opp et EU-direktiv om forsinket betaling. Renten blir fastsatt på samme måte som i Sverige og Danmark, men svenskene har et tillegg på 8 prosent. Forsinkelsesrenten var 12 prosent fra 1994 til årsskiftet 2003/04. Forsinkelsesrenteloven Finansdepartementet
FRA-rente (Forward Rate Agreement)
FRA-rente er en fremtidig renteavtale der to parter avtaler å fastlåse rentesatsen på et fremtidig innlån eller utlån for en gitt periode.
Geometrisk differanse
Forskjellen mellom to avkastningstall kan beregnes enten som en enkel aritmetisk differanse (prosentpoeng som er forskjell i tallverdi), eller som en geometrisk differanse der en sier hvor mange prosents forskjell det er på avkastningstallene. For eksempel er den aritmetiske differansen mellom 10 prosent og 11 prosent lik 1 prosentpoeng, mens den geometriske differansen er lik (111/110-1)*100 = 0,9 prosent.
Gjenkjøpsavtale
Salg av verdipapirer der man samtidig gjør en avtale om å kjøpe papirene tilbake på et senere tidspunkt til en avtalt pris. Kalles også repo-avtaler.
Grunnfondsbevis
Et verdipapir som ligner på en aksje, men som skiller seg fra en aksje med hensyn til eierrett til selskapsformuen og innflytelse i selskapets organer. Grunnfondsbevis kan utstedes av sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper for å tiltrekke seg ny kapital.
Hedgefond
En samlebetegnelse på verdipapirfond der forvalterne søker å ta posisjoner i ulike retninger for å unngå en ensidig risikoeksponering i porteføljen. "Hedging" betyr å skaffe seg sikring mot risiko, men formålet er også høy avkastning. Forvaltningen baseres gjerne på å utnytte ulike typer av ineffisienser i markedene. Fondene er stort sett private og lukkede og tilbys ikke til det brede publikum. Dermed har de ikke vært underlagt like strenge reguleringer fra myndighetene som ordinære verdipapirfond.
Hollandsk auksjon
En auksjon hvor alle budgivere som får tildeling i auksjonen, betaler lik pris. Denne prisen er lik den laveste aksepterte prisen blant de budene som får tildeling. Budene rangeres fra høyeste til laveste pris. Samtlige budgivere må betale den laveste aksepterte prisen, som blir bestemt der tilbudt volum akkurat er lik etterspørsel. Hollandsk auksjon blir også referert til som "avtagende pris"-auksjon eller "énpris"-auksjon (på engelsk: uniform price auction). Navnet på auksjonen stammer fra den teknikken som blir brukt på auksjonene av friske blomster i Nederland. Norges Bank benytter hollandske auksjoner av statspapirer. I auksjonene av F-innskudd og F-lån brukes derimot flerprisauksjon eller amerikansk auksjon eller "diskriminerende pris"-auksjon.
IFRS (International Financial Reporting Standard)
International Financial Reporting Standard er en ny regnskapsstandard som er obligatorisk for foretak som utsteder instrumenter (aksjer, grunnfondsbevis, obligasjoner) i EØS-området fra 2005. Plikten gjelder konsernregnskapet, mens selskaper i konsernet kan bruke "god norsk regnskapsskikk". Det er unntak til 2007 for konsern som rapporterer etter USGAAP. Ikke-børsnoterte selskap kan avlegge regnskap etter IFRS.
IMM-dager
Vanlig brukte forfallsdager for standardiserte pengemarkedsprodukter (forkortelsen står for International Money Market). IMM-dager er den tredje onsdagen i mars, juni, september og desember.
Importveid effektiv kronekurs (I44)
Indeks som viser verdien av norske kroner målt mot et veid gjennomsnitt av valutaer i 44 land. Vektene er basert på landenes andeler av importen til Norge. Stigende indeksverdi betyr svakere kronekurs. Mer informasjon.
 Indeks
En veiet sum av for eksempel økonomiske eller finansielle størrelser. Indekser benyttes til å si noe om utviklingen over tid. Konsumprisindekser og aksjeindekser er eksempler på hyppig benyttede indekser.
Inflasjon
Vedvarende vekst i det generelle prisnivået. Inflasjonen måles vanligvis ved veksten i konsumprisindeksen (KPI).
Priskalkulator
Inflasjonsmål
Et inflasjonsmål innebærer at målet for pengepolitikken er lav og stabil prisstigning. I Norge har regjeringen fastsatt et inflasjonsmål for pengepolitikken i Norge. Det operative målet er lav og stabil inflasjon med en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. Det tas i utgangspunktet ikke hensyn til direkte effekter på konsumprisene som skyldes endringer i rentenivået, skatter, avgifter og særskilte, midlertidige forstyrrelser.
Forskrift om pengepolitikken 
Ved fleksibel inflasjonsstyring legger sentralbanken vekt på både variasjon i inflasjon og variasjon i produksjon og sysselsetting når renten settes. Ved streng inflasjonsstyring legger sentralbanken bare vekt på inflasjonen. I Norge er inflasjonsstyringen fleksibel.
Innskuddsgaranti
Garanti for alle innskudd under en viss størrelse i de tilfeller en bank stenger og likvideres eller blir gjenstand for annen type krisehåndtering. Garantien er som regel utstedt av et innskuddsgarantifond. I Norge dekkes innskuddsgarantien av Bankenes sikringsfond.
Intervensjoner
Norges Banks kjøp og salg av utenlandsk valuta med sikte på å påvirke valutakursen.
Kapitaldekning
Et forholdstall som sier noe om soliditeten til finansinstitusjoner og verdipapirforetak. Det er spesielle regler for hvordan kapitaldekningen skal beregnes. Se Finanstilsynets internettsider om kapitaldekning.
Kjernekapital ("Tier 1")
En finansinstitusjons egenkapital pluss hybridkapital minus fradragsposter.
Konkurransekursindeksen (KKI)
Nominell effektiv kronekurs beregnet på grunnlag av kursene på NOK mot valutaene for Norges 25 viktigste handelspartnere hvor vektene er basert på OECDs løpende konkurransevekter. Indeksen er satt lik 100 i 1990. Stigende indeksverdi betyr svakere kronekurs. Mer informasjon.
KPI (Konsumprisindeksen)
Konsumprisindeks. Indeks som måler veksten i konsumprisene. Mer informasjon
KPI-JAE
Et mål på veksten i konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer. KPI-JAE er et mål på den underliggende prisstigningen.
KPIXE
Et mål på veksten i konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten midlertidige endringer i energiprisene. KPIXE er et mål på den underliggende prisstigningen.
Kredittderivater
Instrument for overføring av kredittrisiko mellom to parter. De to vanligste typene er Credit Default Swap (CDS) og Total Return Swap.
Kredittindikatorene (K2, K3)
Månedlige makroindikatorer for kreditt til publikum (kommuneforvaltningen, ikke-finansielle foretak og husholdninger). De viktigste indikatorene omfatter henholdsvis publikums bruttogjeld til innenlandske kreditorer (K2) og til alle kreditorer, dvs. inkludert utlandet (K3).
Kredittrisiko
Risiko for at motpart ikke oppfyller sine forpliktelser i henhold til avtale. I et låneforhold består kredittrisikoen i at låntager ikke oppfyller låneavtalen.
Kryssing (eller crossing)
Kjøp og salg av aksjeporteføljer utenom det ordinære meglerapparatet ved at et fond samordner sine kjøp og salg med et annet fond som ønsker å gjøre den motsatte transaksjon.
Langsiktig portefølje
Den langsiktige porteføljen er en portefølje i valutareservene som i likhet med pengemarkedsporteføljen skal være tilgjengelig for intervensjoner i valutamarkedet, men som skal investeres ut fra mer langsiktige hensyn.
Likviditetspremie
Ulike verdipapirer er mer eller mindre lett omsettelige. I de fleste land omsettes det statsobligasjoner for store beløp hver dag, mens det for enkelte obligasjoner utstedt av private selskaper kan være vanskelig å finne en kjøper eller selger om en ønsker å foreta en handel. Papirer som det vanskelig å få solgt har gjerne litt høyere avkastning på grunn av det. Denne meravkastningen kalles en likviditetspremie.
Likviditetsrisiko (for finansinstitusjoner)
Risiko for økte kostnader som følge av at en motpart ikke gjør opp sin forpliktelse til rett tid. Risikoen skyldes først og fremst at finansinstitusjonene, og spesielt bankene, i stor grad finansierer en forholdsvis langsiktig utlånsportefølje med kortsiktige innskudd eller innlåning.
Likviditetsrisiko (i finansielle markeder)
Risikoen for at det oppstår vanskeligheter eller blir dyrt å omsette et verdipapir i markedet.
M0
Summen av bankenes og pengeholdendes sektors (publikum og andre finansielle foretak enn banker og statlige låneinstitutter) beholdning av norske sedler og mynter i omløp samt deres innskudd i Norges Bank. M0 betegnes som basispengemengden. Se også pengemengden.
M1
Pengeholdende sektors (publikum og andre finansielle foretak enn banker og statlige låneinstitutter) beholdning av norske sedler og mynter samt sektorens innestående på transaksjonskonti i Norges Bank og forretnings- og sparebanker (i norske kroner og utenlandsk valuta). Bankinnskudd på transaksjonskonti omfatter innskudd (i kroner eller valuta) som umiddelbart kan konverteres til sedler og mynt eller som det kan foretas betalinger direkte fra uten at det påløper andre kostnader enn vanlige transaksjons- og etableringsgebyrer. M1 betegnes som det smale pengemengdebegrepet. Se også pengemengden.
M2
Pengeholdende sektors (publikum og andre finansielle foretak enn banker og statlige låneinstitutter) beholdning av norske sedler og mynter, ubundne bankinnskudd,  banksertifikater og andeler i pengemarkedsfond. M2 betegnes som det brede pengemengdebegrepet eller publikums likviditet. Se også pengemengden.
Markedsoperasjoner
Norges Bank bruker markedsoperasjoner for å styre bankenes reserver mot ønsket nivå. Dette gjøres primært med F-lån og F-innskudd.
NBO (Norges Banks oppgjørssystem)
Alle banker med konto i Norges Bank har i utgangspunktet tilgang til NBO. NBO håndterer blant annet oppgjør av bruttotransaksjoner og nettoavregninger over bankenes konti i Norges Bank. Mer informasjon.
NEMO (Norwegian Economic Model)
NEMO er en makromodell for prognoser og pengepolitisk analyse. Modellen bygger på at Norge med egen valuta kan bestemme sitt eget nivå på inflasjonen over tid. Et krav i modellen er derfor at pengepolitikken forankrer inflasjonsforventningene og bringer inflasjonen tilbake til målet. I modellen legges det til grunn at aktørene tar hensyn til pengepolitikken og ser framover når de fatter beslutninger om pengeplasseringer, forbruk og investeringer, lønn og priser. Mer informasjon.
Netting
I handel med finansielle aktiva innebærer legal netting at bare nettobeløpet ved handel mellom flere parter kommer til oppgjør og har gyldighet som krav i en konkurs. Bilateral netting omfatter to parter, mens multilateral netting for eksempel kan forekomme i penge- eller verdipapiroppgjør.
Nettooppgjør
Oppgjør av en avregning i en oppgjørsbank. Se avregning, bruttooppgjør og bankoppgjør.
NIBOR (Norwegian Inter Bank Offered Rate) Pengemarkedsrenten
NIBOR eller pengemarkedsrenten er renten på lån mellom bankene. NIBOR er en valutaswaprente. Finans Norge har fastsatt regler for beregning av NIBOR. Reglene trådte i kraft 1. august 2011. Se Finans Norge for mer informasjon om NIBOR
NICS (Norwegian Interbank Clearing System)
Norwegian Interbank Clearing System er bankenes felleseide system for avregning og likviditetsinformasjon. NICS Netto er en multilateral avregning for vanlige bankkunders giro-, kort- og sjekktransaksjoner som blir gjort opp til faste tider på døgnet i Norges Banks oppgjørssystem (NBO) og i private oppgjørsbanker. NICS Brutto er et format for transaksjoner som blir sendt en og en fra NICS til NBO for endelig oppgjør. 
Se Rentestatisktikk
NIDR (Norwegian Interbank Deposit Rate)
NIDR - Norwegian Interbank Deposit Rate - er indikativt noterte renter for å motta ("venstresiden") eller avgi ("høyresiden") kronelikviditet direkte imellom de største norske bankene for beløp på 50 millioner norske kroner. Noteringen kan blant annet sees på Reuters side NIDR. Omsetningen i NIDR-markedet er svært begrenset.
Nominell rente
Pålydende rente på en finansiell fordring. Se også realrente.
NOS (Norsk Oppgjørssentral ASA)
Norsk Oppgjørssentral ASA er et clearinghus for norske derivater med fraktrater, lakse- og kraftkontrakter som underliggende. NOS forestår clearing ved å tre inn i transaksjonen mellom kjøper og selger, og blir den juridiske motparten til begge de opprinnelige partene.
NOWA (Norwegian Overnight Weighted Average)
NOWA er et veid gjennomsnitt av rentesatser på inngåtte avtaler om usikrede lån i norske kroner mellom banker med utbetaling samme dag og tilbakebetaling påfølgende bankdag (overnatten).
Se Rentestatistikk
FNO har fastsatt regler for beregning av NOWA. Reglene trådte i kraft 26. september 2011.
Se FNO for mer informasjon om NOWA
Nullkupongobligasjon
En obligasjon uten rentebetalinger. Nullkupongobligasjoner legges ut til underkurs, dvs. til en kurs lavere enn pålydende verdi, og løses inn til pålydende verdi ved forfall. Se durasjon.
OIS (Overnight Indexed Swap)
OIS er en rentebytteavtale som finnes for mange løpetider. Gjennom en OIS kan en aktør betale den løpende overnatten-renten i en bestemt periode og motta en fast avtalt rente i samme periode. Den faste renten i en OIS uttrykker forventet gjennomsnittlig nivå på overnatten-renten i kontraktens løpetid. I de fleste land ligger overnatten-renten nær styringsrenten. Det betyr at forskjellen mellom forventet overnatten-rente og forventet styringsrente er liten, og at en OIS normalt gjenspeiler forventet styringsrente. Norge er et av få utviklede land som ikke har noe OIS-marked.
Oppgjørsbank
Bank hvor bankene som deltar i betalingsoppgjøret har konto, og hvor oppgjøret av bankenes posisjoner finner sted. Se bruttooppgjør, RTGS og nettooppgjør.
Oppgjørssentral
Trer inn som part eller på annen måte garanterer for oppfyllelse av avtaler som gjelder handel med finansielle instrumenter. Oppgjørssentral kan brukes som en uavhengig part ved oppgjør av aksjefuturekontrakter. Om prisen på den underliggende aksjeindeks ved forfall er høyere enn avtalt i kontrakten, skal kjøper av futurekontrakten motta denne prisforskjellen fra selgeren. Som sikkerhet for at forpliktelsen blir oppfylt, må selgeren deponere en margin i oppgjørssentralen. Oppgjørssentralen blir den juridiske motparten til de opprinnelige partene i handelen. I Norge har NOS Clearing ASA og Oslo Clearing ASA konsesjon som oppgjørssentraler og er underlagt tilsyn av Finanstilsynet. Også Nasdaq OMX Oslo NUF har virksomhet som oppgjørssentral i Norge. Norges Bank bruker ulike oppgjørssentraler i sin forvaltning av Statens pensjonsfond utland (SPU).
Oppgjørsrisiko
Risiko for tap og likviditetsproblemer i forbindelse med avregnings- og oppgjørsfunksjonene. Oppgjørsrisiko omfatter kredittrisiko, likviditetsrisiko, juridisk risiko og operasjonell risiko.
Opsjoner
En opsjon er en vanlig type derivat. Man skiller mellom kjøpsopsjoner og salgsopsjoner. En kjøpsopsjon eller salgsopsjon er en rett, men ikke plikt til å kjøpe eller selge et underliggende aktivum til en på forhånd avtalt pris. Mulige underliggende aktiva er aksjer, valuta og råvarepriser.
ORBOF (Offentlig Regnskapsrapportering for Banker og Finansieringsforetak)
Dette er et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå, Finanstilsynet og Norges Bank om felles innsamling, kontroll og formidling av regnskapsdata for banker og finansieringsforetak. Se mer informasjon på SSB sine internettsider.
OTC (Over The Counter)
OTC står for ”Over The Counter” eller ”over disk” på norsk. Derivater som ikke handles gjennom børs eller regulert marked, men som i stedet omsattes privat mellom to parter.
Pengemarkedsporteføljen
Den mest likvide delen av valutareservene. Porteføljen skal brukes til løpende transaksjoner i valutareservene og til å dekke eventuelle intervensjoner i valutamarkedet som ledd i gjennomføringen av pengepolitikken eller ut fra hensynet til finansiell stabilitet. Mer informasjon.
Pengemengden
Pengeholdende sektors beholdning av sedler og mynter, bankinnskudd og andre finansielle instrumenter som inngår i ulike pengemengdebegreper (se M0, M1 og M2). Pengeholdende sektor består av publikum (kommuneforvaltningen, ikke-finansielle foretak og husholdninger) samt andre finansielle foretak enn banker og statlige låneinstitutter. (Merk at det gjelder andre definisjoner for basispengemengden).
Penger
Penger er ethvert godtatt betalingsmiddel. Penger har flere funksjoner. De brukes som betalingsmiddel, regneenhet og til oppbevaring av formue. Mer informasjon.
Petrobufferporteføljen
En portefølje i valutareservene som samler opp de løpende valutakjøpene som med jevne mellomrom skal overføres til Statens pensjonsfond utland (SPU).  Mer informasjon.
Primærhandler
Et verdipapirforetak som etter avtale med utsteder eller representant for utsteder påtar seg visse forpliktelser, vanligvis mot en form for godtgjørelse, i forbindelse med omsetning av verdipapirer i første- eller annenhåndsmarkedet.
Produksjonsgap
Produksjonsgapet er forskjellen mellom faktisk produksjon og det nivået på produksjonen som er forenlig med stabil inflasjon over tid. Nivået på produksjonen som er forenlig med stabil inflasjon kalles ofte potensiell produksjon. Potensiell produksjon - og dermed også produksjonsgapet - kan ikke observeres og må anslås. Mer informasjon.
Reaksjonsfunksjon
Sentralbankens reaksjonsfunksjon viser hvordan sentralbanken setter renten avhengig av utviklingen i andre makroøkonomiske størrelser. I en makroøkonomisk modell er den bindeleddet mellom sentralbanken og resten av økonomien. Begrepet kan også brukes om enkle empiriske sammenhenger mellom renteutviklingen på den ene siden og utviklingen i andre makrovariable på den annen. En slik estimert reaksjonsfunksjon kan tenkes på som "gjennomsnittsmønsteret" i rentesettingen.
Realrente
Realrenten er nominell rente korrigert for prisstigning (inflasjon).
Reell valutakurs
Valutakurs justert for forskjeller i prisnivå mellom land. Se effektiv reell valutakurs.
Referansebane
Norges Banks syn på utviklingen i norsk økonomi de nærmeste årene er sammenfattet i referansebanen i Pengepolitisk rapport. Referansebanen blir utarbeidet med utgangspunkt i en makroøkonomisk modell, supplert med skjønnsmessige vurderinger. Referansebanen representerer den utviklingen Norges Bank vurderer å være den mest sannsynlige, gitt en rekke forutsetninger. I Pengepolitisk rapport blir det i tillegg lagt vekt på å utarbeide alternative utviklingsbaner, med utgangspunkt i særlige usikre forutsetninger og spesielle risikoforhold.
Referanseportefølje
En referanseportefølje er en tenkt portefølje med en bestemt sammensetning av verdipapirer (for eksempel basert på obligasjonsindekser eller aksjeindekser) som en forvalter resultatmåles i forhold til.
Relativ volatilitet
Det annualiserte standardavviket til differansen mellom avkastningen på en portefølje av faktiske investeringer og avkastningen på en referanseportefølje. En skiller gjerne mellom realisert relativ volatilitet og forventet relativ volatilitet. Førstnevnte beregnes på grunnlag av en tidsserie over historisk avkastning på hver av de to porteføljene. Sistnevnte, som er en viktig begrensning for den aktive forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, tar utgangspunkt i porteføljenes sammensetning på måletidspunktet og gitte forutsetninger om fremtidig volatilitet og samvariasjon. Forutsetningene er basert på historisk avkastning og variasjon i markedene. En forventet relativ volatilitet på for eksempel 1 prosentpoeng vil si at avkastningen på investeringene i to av tre år ventelig vil avvike med mindre enn 1 prosentpoeng fra referanseavkastningen.
Rentebærende instrumenter
Finansielle kontrakter der avkastningen er knyttet til en avtalt rente av en pålydende verdi. Et eksempel er obligasjoner.
Rentemargin
Differansen mellom gjennomsnittlig rentesats på utlån til og innskudd fra en gitt kundegruppe. Rentemargin kan deles opp i innskudds- og utlånsmargin.
Rentenetto
Differansen mellom brutto renteinntekter og rentekostnader.
Rentepapirer
Fellesbetegnelse for obligasjoner, sertifikater og statskasseveksler.
Renterisiko
Risiko for potensielt tap i form av redusert markedsverdi som følge av fluktuasjoner i renten.
Renteswap (rentebytteavtale)
Avtale mellom to parter om å bytte fra midlertidige rentebetalinger knyttet til en bestemt hovedstol. Selve hovedstolen blir normalt ikke vekslet. Slike avtaler gjør det i prinsippet mulig å skille valget av rentebinding fra valget av låneinstrument. Avtalen vil ofte innebære at den ene parten mottar en på forhånd avtalt rentesats ("fast rente") over hele hovedstolens løpetid, mens den andre mottar den til enhver tid gjeldende markedsrenten ("flytende rente").
Reserverenten
Renten bankene får på innskudd utover sine individuelle kvoter i Norges Bank.
Risikopremie
Den ekstra avkastningen en investor forventes å oppnå ved en risikabel investering i forhold til en risikofri investering. Investeringer i statlige rentepapirer benyttes vanligvis som det risikofrie sammenligningsgrunnlaget, selv om ingen investeringer er helt uten risiko.
SAM (System for Averaging Models)
Norges Bank har utviklet et system, SAM, for å veie sammen prognoser fra ulike modeller for prisvekst og bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge.
Umiddelbart bruttooppgjør i oppgjørsbank. Mer informasjon.
SDR (Special Drawing Rights)
Special Drawing Rights - spesielle trekkrettigheter er en internasjonal reservevaluta skapt av IMF i 1969. SDR er en kurv av valutaer bestående av amerikanske dollar (om lag 42 prosent), euro (37 prosent), japanske yen (9 prosent) og britiske pund (11 prosent). Sammensetningen av SDR vurderes hvert femte år. ISO-koden er XDR. Daglige kurser for XDR.
Seigniorage
Inntekten ved å ha enerett til å utstede sedler og mynt, tilsvarende forskjellen mellom pålydende verdi av sedlene og myntene og kostnaden for produksjon.
Sertifikat
Standardisert omsettelig lån med løpetid på inntil 12 måneder (ett år). Se også obligasjon.
Shortsalg (mangelsalg)
Salg av verdipapirer selgeren mangler på salgstidspunktet. Selgeren må derfor låne papiret av en aktør som eier det. På avtalt tilbakeleveringsdato til utlåner må  selgeren ha papiret, enten etter å ha kjøpt det eller ved å ha lånt det av en tredje aktør. Mangelsalg vil være lønnsomt dersom prisen har sunket når verdipapiret kjøpes. Det er restriksjoner på adgangen til mangelsalg i mange markeder.
Standardavvik
Standardavvik er et mål som viser hvor mye verdien av en variabel kan ventes å svinge. For en konstant verdi vil standardavviket være lik 0. Høyere standardavvik betyr større svingninger.
Statens konsernkonto
System for forvaltning av statens likviditet. Alle statlige institusjoner holder sine likvide midler som innskudd på konto i Norges Bank. Statskassen (Finansdepartementet) får renter basert på summen av alle innskuddene. Betalingsformidling (inn- og utbetalinger) for statlige institusjoner utføres av private banker. Til dette formål har hver statlig institusjon separate konti for inn- og utbetalinger i privat bank. Hver virkedag blir saldoene på disse kontiene overført til etatenes oppgjørskonti for inn- og utbetalinger i Norges Bank. Overførslene til konti i Norges Bank gjennomføres ved hjelp av automatiserte datarutiner. Systemet er basert på avtaler mellom Staten, private banker og Norges Bank.
Statskasseveksel
Et standardisert omsettelig lån utstedt av den norske stat med løpetid under ett år og som det ikke utbetales noen fast eller flytende rente for i løpetiden.
Statsobligasjoner
Standardiserte omsettelige lån med opprinnelig løpetid på minst ett år. Betingelsene ved et obligasjonslån, slik som løpetid, rente, renteutbetalingsdatoer og eventuelle rentereguleringsbestemmelser, avtales ved utstedelsen av lånet.
Styringsrente
Sentralbankens sentrale rente i utøvelsen av pengepolitikken. I Norge er dette foliorenten.
Swap
Avtale mellom to parter om å bytte fremtidige kontantstrømmer. For eksempel kan den ene parten betale den andre flytende rente, mens den selv mottar fast rente. Se også renteswap.
SWIFT (Society for World Wide Interbank Financial Transactions)
Et kooperativt bankeid selskap som driver et verdensomspennende kommunikasjonsnett. Selskapet tilbyr blant annet en samling av standardiserte meldingsformater for utveksling av betalingsinformasjon. Mer informasjon på www.swift.com.
Terminrenter
Terminrenter er renter som løper mellom to fremtidige tidspunkter. Terminrentene kan blant annet gi uttrykk for markedets forventninger om fremtidig rentenivå.
Tilleggskapital ("Tier 2")
Ansvarlig lånekapital. Den delen av bankenes ansvarlige kapital med dårligst tapsabsorberende evne.
Total Return Swap
Kredittderivat som bytter kontantstrømmer fra to ulike underliggende obligasjoner eller porteføljer av obligasjoner. Verdien av derivatet er bestemt av forskjellen i verdi. Kjøperen av en Total Return Swap har beskyttelse mot verditap uavhengig av årsaken til verditapet, i motsetning til en Credit Default Swap der kjøperen gis beskyttelse mot verditap forårsaket av en spesifisert kreditthendelse.
Transmisjonsmekanismen
Norges Banks renter påvirker aktiviteten i økonomien og inflasjonen gjennom mange kanaler. De viktigste kanalene er valutakurskanalen, etterspørselskanalen og forventningskanalen. For en nærmere beskrivelse av disse kanalene se animasjon på internettsidene våre.
Usikrede bankobligasjoner
Obligasjoner utstedt uten pantesikkerhet og som kun er støttet av utsteders kredittverdighet.
Utlånsmargin
Differansen mellom rentesatsen på utlån og tremåneders effektiv NIBOR-rente.
Value at Risk (VaR)
Metode for å måle markedsrisiko. Beregningen av VaR baserer seg vanligvis på antagelsen om at den senere tids kurssvingninger (volatilitet) er representative for kurssvingningene i den nærmeste fremtid. VaR angir det potensielle verditapet for en portefølje av finansielle aktiva i løpet av en gitt tidsperiode for et gitt konfidensnivå.
Valutabytteavtaler (valutaswapper)
Norges Bank kan bruke valutabytteavtaler for å tilføre kronelikviditet til norske og utenlandske banker. Valutabytteavtaler kan også brukes for å gi lån til norske banker i en annen valuta enn norske kroner (normalt amerikanske dollar). I en slik handel stiller bankene norske kroner som sikkerhet. Slik likviditetstilførsel i utenlandsk valuta er forbeholdt helt spesielle situasjoner og vurderes ut fra hensynet til stabiliteten i norske finansmarkeder og det norske betalingssystemet.
Valutakurs
Prisen på et lands valuta målt mot andre lands valuta, for eksempel norske kroner per euro.
Valutaopsjoner
En rett, men ikke plikt, til å kjøpe eller selge et bestemt beløp valuta til en på forhånd avtalt valutakurs.
Valutareserver
Norges Banks beholdninger av finansielle aktiva i utenlandsk valuta som skal kunne benyttes i gjennomføringen av pengepolitikken eller ut fra hensyn til finansiell stabilitet. Norges Bank forvalter i tillegg Statens pensjonsfond utland (SPU) på vegne av Finansdepartementet. Mer informasjon.
Valutaswap
Avtale om å bytte et beløp i en valuta mot et beløp i en annen valuta og samtidig inngå en forpliktende avtale om å bytte tilbake beløpene på et avtalt fremtidig tidspunkt. Se også valutabytteavtaler.
Valutatermin
Avtale om kjøp eller salg av et gitt valutabeløp til en avtalt kurs på et bestemt fremtidig tidspunkt. Terminprisen blir fastsatt på grunnlag av spotkursen ved inngåelse av avtalen samt forventet rentedifferanse mellom valutaene i avtalens løpetid.
Verdipapirfond
Et fond som eies av en ubestemt krets av personer og hvor midlene i det vesentlige er investert i verdipapirer.
Verdipapirforetak
Foretak som yter investeringstjenester. Verdipapirforetakene er regulert etter verdipapirhandelloven og er under tilsyn av Finanstilsynet.
Verdipapirlån
Ved short-salg (mangelsalg) må selgeren låne verdipapiret for å kunne levere på oppgjørsdato. Gjennom å stille noen av sine verdipapirer til disposisjon for låneordninger kan langsiktige investorer (som pensjonsfond) få en ekstra avkastning ved at lånere (short-selgere) må betale for lånet til eieren av verdipapiret.
Volatilitet
Et statistisk mål for svingningene i en tidsserie. Se standardavvik.
VPO (Verdipapiroppgjøret)
Verdipapiroppgjøret består av to ledd. I Norges Bank behandles pengedelen (pengeoppgjøret) av verdipapiroppgjøret, mens VPS behandler verdipapirsiden. Oppgjøret er et oppgjør mellom både frittstående og bankeide meglere, forvalterbanker og Norges Bank.
VPS (Verdipapirsentralen)
Verdipapirsentralen VPS ASA er et norsk allmennaksjeselskap med konsesjon til å registrere rettigheter til aksjer, obligasjoner og andre finansielle instrumenter med rettsvirkninger etter verdipapirregisterloven. Selskapet foretar avregning og oppgjør for handel med finansielle instrumenter i det norske verdipapirmarkedet. I tillegg tilbyr VPS ASA en rekke tjenester i forbindelse med emisjoner, utbytteutbetaling mv. overfor selskaper som er registrert i VPS.
Publisert 23. august 2006 17:51